Turmalin - det som beveger seg gjennom deg
- 20. apr.
- 1 min lesing
Det finnes steiner som er én ting. Én farge. Én retning.
Og så finnes det turmalin. Den nekter å velge.
Turmalin finnes i nesten alle farger. Dyp grønn. Mørk svart. Rosa som nesten virker levende. Noen ganger flere farger i samme stein, som lag av noe som har vokst frem uten å stoppe opp for å forklare seg. Den føles ikke statisk. Den føles i bevegelse, selv når den ligger helt stille.
I naturen dannes turmalin under trykk, i sprekker, i rom som ikke helt er åpne og ikke helt er lukket. Kanskje er det derfor den bærer med seg noe som virker… på vei. Som om den aldri helt ble ferdig.
I gamle tradisjoner ble turmalin sett på som en stein som kunne trekke til seg og sende fra seg energi. Ikke bare holde på noe, men la det passere. Som en slags gjennomstrømning, mer enn en lagring.
Turmalin handler ikke om å stoppe. Den handler om flyt. Den forsterker ikke det som sitter fast.
Den hjelper det å bevege seg videre. Det finnes noe nesten elektrisk ved turmalin. Ikke som lyn, men som en svak strøm du merker hvis du er stille nok. Noe som justerer, uten å presse.
Noen sier svart turmalin beskytter, grønn åpner, rosa mykner. Men kanskje er det enklere enn det – kanskje den bare møter deg der du er, og setter ting i bevegelse der det trengs.
Den holder ikke fast i deg. Den holder deg ikke tilbake. Den lar ting gå.
Smykker med turmalin føles annerledes.
Levende. Foranderlige.
Som om de ikke bare er med deg…men beveger seg sammen med deg.
Kommentarer